Julelys og juletone..

--> gir meg stemning i denne o søte adventstid......
Julelysene

Julelysene brenner tett og lyser opp i denne tid, som er så mørk.
Sneen ligger der ute som fineste teppe og glitrer omkamp med
stjerna i det blå, over gran og bjørk.

Juletoner så florlette og skjøre høres ut i det stille rom som får lysene til å blafre lett.
Idet en myk og vennlig røst stemmer i en julesang med ett.

Julelysene som brenner lyser opp sammen med en fløyelsmyk røst som tar en vekk fra alle tanker,
som den rene juleengels varme røst, som gjør at ens julehjerte banker.

Julelysene som brenner og en slik fløyelsmyk røst gir en fred og ro i sjela,
Mørke kroker forsvinner som dugg for solen, og slik skulle det vært hele året omkring i hele verda.

Julefreden senker seg nå over alle grend, under en mektig og varsom hand,
Så alles sjeler får fred og alles hjerter sammen knytter band.

Julelysene brenner snart ned herinn i denne mørketid når sangen stilner,
sangen er glassklar og kraftfull på samme tid, nesten så en omkring seg merker en engels vinger.

Skjoldmøyenes tur anno 09...

 Skjoldmøyene til selveste Olav har vært på tur i Nidaros :-)

Møyenes tur te Nidaros

En gang utpå høsten godt inn i år totusen ,vart der kapra et tog
te Nidaros sku skjoldmøyan, dem vart vel lei å berre sjå trøndersk skog
Så fra stekstad forsvann de brått, for å treff resten ta troppen,
ja - dettan tenkt de underveis, sku bli bare toppen.

Strake veien for dem, uten så my som å blunk,
og kansje had dem i Nidaros, et håp om å få sjå en trøndersk munk.
Plana om å innta byn, nån hundre år ette kongen, had de møyen
og lite ant majesteten at hans vakre møya dit hen va fløyen.

Stor va ideen om å ta seieren me sæ hjem
nederlag og tap fra i juli, villa de aller helst glem.
Og at ikkje skrivaren snorre har fått me sæ denna turen,
e litt vanskelig å skjønn, men kanske han sleit litt med sensuren?

Så at det i historieboka ikkje står et ord om denne ukjente slag,
mått verra vanskelig å svelg, da de kom hematt te stiklestad.
Men iherdige forsøk gjord de da på ukjent mark
kan hend nån ettehvert følt sæ litt som Jeanne d àrc?

Innhentea vart da Frua på garden, og en førpensjonert Froste,
detta sku bli skøy tenkt dem aill ette tur, uansett ka det koste.
Første stopp, vart ei arti opplevels
en rundtur på teatret, ja turn va nok ei forgjeves

Før de te Fratis runde bord fant på å gå,
for uten mat og drikke ville deres dag vært ganske grå.
Men tenk sæ te, me på lasset hadd de bøttevis me sjarm
nån i byn sku resolutt ha slått full alarm

Så da en tidligar Froste kom snikan te bordet
hus vi ikkje kem som der fikk det siste ordet.
Å vær stundesløs me ei høn under armen, e ikkje noka særlig,
nei dein stunden der må ha vore litte besværlig.

Kveldens siste stopp gikk så rett om hjørnet for møyan,
akk og ve, der kun dem ha trengt de røde trøyan.
De fornuftige tankan forsvant brått i døra,
man kan vel sei de ettehvert brust litt me fjøra.

Moral og forstand forsvant under bordet,
og under inntak av mjød og diverse, steg den, latterkoret.
Merkelig nok var der andre omkring som forsvant litt brått,
men pytt, møyan hadde det jo innerst i hjørnet så flott.

Så turen var kansje vellykket den,
de kom forsåvidt unna, uten varige men.
Så da møyan sånn litt utpå, vandra over brua og elva,
va det om å pass på at ingen ta dem kvelva

Nei det sku tatt sæ ut, om at de ikke kom hjem fulltallig?
så moralen er, mens kongen ligger der salig
For kongen vil ei nødig taket om sine møyer sleppe
Hold møyan innafor Fru Thalias røde teppe!

Garden sul eller ei?

var sommerens evige spørsmål under årets spel på Stiklestad.. ingen konge som undret på om han var kommet til Sul? Hmm.. neivel. Undres på om hæren i det hele tatt kom seg vel frem i år , kan jo hende de tok en annen vei enn før. Hvem vet? Kan hende noen av dere har fått det med dere at årets regissør "sløyfet" Sul fra manuset .. og at årets skald fikk kaktusen. Litt ironisk sett fra ei skjoldmøys side, er her en ny speltekst.. ;-)

Slaget anno 2010

Engang hadde et hiva lag
tenkt seg til et sted, for å ha et slag
Mulig dette slaget engang sto på sul,
mens Olav så engler dale ned i skjul.
Der Gudrun sang så pent
slik at alle stjerner på himmelen ble tent.
Men så rotet skalden i år det til,
han forkortet plutselig turen med noen mil.

Til stiklestad skulle han,
og ikke skjønte hæren det grann.
For regien var det andre som tok,
helt ut av en annen bok.
Sjefen sjøl,tenkte så visst at der skal slaget stå i år,
og ikke på suls gård slik som alle andre år
Så for hirden ble der et møte så langt
kan hende der på konjakkhaugen ble litt trangt,

Da rådet ville vite hvor ferden egentlig skulle gå,
huttetu for en feil de skulle begå.
Stiklestad eller sul?
nah - vi venter vel her til oppunder jul?
Var det noen som tenkte i sitt sinn.
men nei, her er det vinn eller forsvinn.
Her skulle landet takas med tål,
bondehæren skulle få kjenne spydets stål.

Men dessverre, festen i år ble kanskje litt lang?
kan hende noen underveis attpå til ble vrang?
Så da deres festlige rast var over,
kunne en høre møyenes kamprop og lyden av hover.
Slaget startet med brask og bram, som det alltid gjør
etter at skalden hadde rotet litt i bålets glør.
Tapet ble visst for kongshæren heiedundrende stort,
ja – det var vel i grunnen veldig fort gjort.

Men vi vet at neste år kommer flere sjanser,
og kanskje att på til flere danser.
For til sommeren vil skalden atter svinge kruset,
og vi vil se bonden og frua gå inn i huset.
Før hæren tar en natterast på sul og hviler,
mens kongen går rundt og tviler.

Engler ,stiger og lys er alt han ser.
og allerede nå venter vi i spenning på mer.
Vil noen forlate oss til fordel for soldansen?
og vil Froste sette noen ord fast i halsen?
Kan hende Gudrun da sier ja til Froste og forsvinner?
hvis ikke noen andre hennes hjerte vinner?
Men det vet vi ikke nå,
det kan bare sjefen sjøl, med tiden spå.

 
 

 
 

O` du lyse sommernatt....

kom du nå her endelig att.....!

Etter snart to uker med et vær som minner mer om høst, enn sommerlig er det godt å se en lys og stille sommernatt på fjorden, med et litegløtt av sol på himmelen. På slike netter er det vanskelig å sove her nordpå....  kan hende det er da flere meg som da har lyst å sitte nede i fjæra på slike sommernetter.
Med ullteppe, og godt selskap.. det frister, det frister.. men får ta det en annen natt :-)  Har planer for morra dagen, og da tar det seg ikke ut å gå rundt som en zombie!  Men det er da lov å drømme :-)

Dette bildet ble tatt ut mot fjorden i påska, og er det nærmeste jeg har

nå som minner om været ute på fjorden.

Et par sommerlige linjer fra i fjor må dere få med denne natta, kos dere!

Tankan en sein sommernatt


Tankan en sein sommernatt
her æ sett i fjæra og nyte solnedgangen
som mang gang før
atme bålet, der det bare e igjen nån glør.

Tankan en sein sommernatt
æ høre her dansemusikken ifra festen bortpå moloen,
mens det kjem nån freske telrop bortpå stranda
fra en som må vær en smule forbainna

Tankan en sein sommernatt
e av det gode slaget,
mens en høre som bølgan slår lett imot steinan
da e det deilig å tenke på, at det endelig e fredan.

Tankan en sein sommernatt
gjer at timan smyg sæ av sted,
mens æ lene mæ bakover imot naustet
og ser at hurtigruta e forsenka nu i natt, klokka ett.

Tankan en sein sommernatt
e ganske behagelige,
de gjor at æ satt her te klokka viste fem
og æ tenke, dessverre e det nu på tide å kom sæ hjem.

 
 
Ha en sommerlig og lys sommernatt videre!

Sommertider hey hey...

 i midnattsolens rike!!



Hjemlengsel
I min rastløse sjel, sinn og kropp
er det lengselen som kommer,
når det nå, atter  er blitt sommer.

Lengselen etter å høre nordavinden,
og bølger som slår imot fjærstein er det som lokker,
på stedet, man har gått fra en lekte med dokker.

Tenk å få kjenne vindens viltre grep som tar tak
mens en hører måkeskrik i det fjerne,
og kjenner, den varme sanden mellom tærne.

Der hvor midnatsolen vet sin besøkelsestid
en sensommer kveld i nord,
når sola brenner ,som en eld ute ved en fjord.

Å få komme hjem te vår og sommer
når fjord og himmel er blå som forglemmegei,
nei ,dette synet vil en aldri bli lei.

Saltvann ,grønne skoger og bratte fjell
en blå fjord og sol som om kvelden gløder,
er det på stedet, dit hvor sjela mi stadig søker.

Vår skaper må her, ha brukt sin pensel,
og malt stedet med fineste farger fra paletten,
slik at en kan nyte naturen, og plukke den fineste buketten.

Å dra hjem til stedet jeg vokste opp,
her mellom fjord og fjell,
der vil jeg få fred, fra morgen til kveld.

 
 

 
Ha nå en riktig fin sommerkveld folkens !!

Lyse lange sommernetter..

ahh, det er gode tider det. Lange,lyse varme sommernetter ved sjøen .. det må være lykken! Men vi må ikke glemme midnattsola.... den flammende røda sola idet den stiger ned i havet, omkranset av fjellet!
Herlig herlig! Det er bare å nyte synet enten en sitter på verandaen, i fjæra, i en båt eller har utsikt fra et vindu.
Men sommernetter kan brukes til så mangt - neppe så mange som sover den vekk vil jeg tro...eller? :-)

Sommernetter i nord

Lyse varme netter og brennende midnattsol,
er det du får, hvis du kommer hit til nord.

I sådan stund er det ikke er så lett å gå til sin seng,
nei da vil en heller være ute ,hele natten i en gresskledd eng.

For sommernettene kan som kjent gjøre en varm og yr,
og det er helst, på slike netter en er ute og flyr.

Da aller helst sammen med noen som hjertet banker for,
uten å bli oppdaget av verken far eller mor.

Så da er det bare å håpe og be en stor bønn,
om at alle sover, uansett om du husets datter eller sønn.

For det tar seg vel ikke ut å bli oppdaget uti her ,
og ikke nytter det vel å si at en har vært og plukket bær.

Så vær forsiktig og stille når du går hjem,
hvis du skal komme deg usett inn før klokken fem.

Det er det aller beste rådet en kan gi bort,
til noen som er på tur hjem ,når tida har gått litt fort.

Men sku en være uheldig og da ikke komme seg inn,
får en håpe sjølfolket i den stund, er både døv og blind.

Et vindu som står på gløtt kan være din beste venn,
men ikke når den dessverre er blitt lukket igjen.

Men med litt list og pirk, går det gamle vinduet opp som før,
og en kan smyge seg inn lett på, slik som katter gjerne gjør.

Og når man så prøver å komme seg til sengs for en stund,
er det bare å be, om at en får noen timers fredelig blund.

Da er det stort sett en stakkar jo uflaks har,
hvis en plutselig i gangen sku treffe på far.

I slike stunder er det ikke lett å skylde på søster eller bror,
når en får et blikk som sier mer enn tusen ord.

Nei her det bare å tusle til sengs i det stille, min venn,
men akk, du hadde vel gjerne gjort alt dette om igjen.



 
Kos dere.. sommernettene er rett rundt hjørnet!
og husk - ikke glem å sette vinduet på gløtt nå  før dere går ut da :-)

Atter en konge , og atter en tekst..

om kongen som kjem te sul.. vi gleder oss, og vi håper han gleder seg! Om knappe 3 mnd er moroa allerede over, grøsses!! Og det nesten før den har startet...men inntil da :

Atter en konge

Atter ska en ny konge vis ka han i strida kan,
og gjer som dem ainner, han vil kristne noregs land.
Fra garden sul vil han gjerra alt som står i hans makt,
for å få hæren med , ja her e det best å hold sæ i akt.

Ja for olav kan da itj si nei tel alt detta,
så dermed vil vi møyan nån ord te han beretta.
E det bare oss eller kan det hend det e gudruns sang ,
som lokke noregs konge te sul gang på gang?

Det ska du slepp å svara på kjære herre konge,
ja, for du vil vel verra med te di siste sang e songe?
Lite veit vi, og kansje ska det verra sånn,
men, kjære konge, kan vi itj få hold dæ litt i bånd?

Å verra ny på ein sådan sted der bonden e sjefen,
sann våre ord, her kan det nok bli et sant leven.
For du må da skjønn det, å komma hit te oss,
e noka heilt anna enn å fara rundt i verdn og sloss.

En advarsel må te den nye kongen da vær på sin plass,
ja sjøl om vi bare gjer det sånn litt på trass.
Førr et par gode råd må du da på veien din få,
der du blant anna på solleiken ikkje ska sjå.

For der kan du kansje føle dæ litt gåen,
og du som konge, må da ikkje sleppe tråden.
Og du ikkje ska tru på alt det gamal jostein sei oppi bakken,
når du endeli har kommen dæ te sul med hjelp fra blakken.

Nei må nu hell og lykke her på Sul stå dæ bi,
Ja kansje du endeli ette så mange år får det til.
Og kansje øyne ei og anna møy ei ør lita sjans,
at det utpå kvelden kan bli sjansen te ei dans.

Men husk nå på, at mytji rart på tunet kan skje
når du der på bondens tun har gått ne på kne.
Og i forvillelsen kansje gudrun sa ja?
det e da du må husk de små ord vi te dæ sa..

Te hirden må du for all del ikkje søke for mang råd,
kem veit vel da, kor du e å finne dan derpå.
Men velkommen te gards ska du no likavel verra,
og tvi tvi,med å få heile di hær med på ferda...

 

Så da e det bare å ønsk årets konge velkommen te gards på

Sul i juli! Ha en fin april kveld da folkens, og husk å gå inn på

stiklestad sine side og kjøp billetta :-)

http://www.stiklestad.no/

Olav haraldsson`s tur

 til Garden sul.. Her er enda en  tekst fra Olavs hærlige tropp som jeg lovet!  Her er nedtellinga i full gang - som vanlig, og en kan med et  bredt smil konstantere at ukene blir kortere og kortere til speltida tar til igjen! Og for dere som ikke har lest eller sett noe til Spelet på stiklestad, er dette en aldri så liten oppsummering! Enjoy it!


Olav og hæren på Sul!

Eingong i 1030 sto garden Sul så stille, fredeleg og lun,
ja sådan står det eit sted, skrevet med blekk.
Helt til Olav Haraldsson ein julidag kom støyande inn på
bondens tun,der kor han fekk treffa på bonden sjøl , Torgeir flekk.

Ridande på sin gamle traver, kom så denne karen med sin hær,
over åker og eng for dei med mold opp til knærna.
Før dei samlat seg hos bonden på Sul, dessa hærmenna
og møyer fra fjern og nær,
og for å sjå til at den går nå som da føre slaget, grottekvenna.

Å rima på ståande fot, gjorde skalden som kjent oppi bakken,
med mjøden i hand, kan det så høyreas ståk og latter utpå kvelden.
Då kanskje mest frå hirdmenna som føre detta har teke
godt for seg av konjakken,
å dansa og leika seg kan dei visst, mens de varmar seg ved elden.

Dessverre veit vi då kordan det gjekk ,denna sommerdagen i juli,
men no kjem dei att, for å visa seg fram eingong for alle.
Og atter skal ein hærlig gjeng samla seg for å prøva å gjerra
noko umulig,så meir enn eingong ,vil nok hærmenna få merke det
da`n derpå i si eiga skalle.


At det å slåss for kongen, og kristna hans land ikkje berre er
ein leik, nei her må nok ein og annan hærmann, tåle å føle seg
gåen. For i kongens hær er det ikkje nokon som er det minste
veik,og på garden Sul, må ein for all del ikkje sleppe taket i tråden.

Men ein hærmann og skjoldmøy tåle som sagt ein trøkk,
og når kongen førre strida , spør om ein ska vinna eller ei.
Kan det jo tenkas nokon under hjelmen stilt ber ein bønn,
 ” Wish me luck ” for verken hærmann, eller møy tørs nok ikkje
 å svara nei.


Og Idet fru thalia like før striden lar taket sitt gleppe,
må både konge, hær, bondefolk og skald ,vera på sin stad.
For når det er dratt til sida, det dei kallar thalias teppe,
går de atter bakover i tida ,dei som då befinn seg på stekstad.

Før dei ropar ” her kommer vi” føre dei kravlar seg opp
den leie bakken, ja det skal visst væra hardt å være hærmann,
og møy i dessa tider. Især for hirden som nok føre striden har
tatt seg ein støyt av konjakken, men tru så visst ikkje at nokon,
 i denna kongshæren lider.

Og alle vil dei for einhver pris hevne nederlaget fra i fjor,
nokon falne i striden, ja det må ein nok regna med underveis.
Ja hæren lover på si æra og samvittigheit, at i år skal det gjæras
reint bord ,før dei atter legg seg på dein gjørmate bakken,
og tar fatt på siste reis.

Og føre kongen så med stil endar opp blodig og såret under slaget,
roper møyane noko om å halda fast om skaftet ,og seiar han skal
reisa seg. Då kan vel ikke kongen gjerra noko annet , enn å ta det
rette valget, Men han bør da halda seg unna solleiken, ves han ska
 finne fram til valhalls kongelege veg.

Så hva som skjer bak i kulissan medan skalden står å sjungar i
vildan sky,er ikkje lett å seia, før hæren samlas i bakken for å
hedra kongen som eingong  falt. Og vi tenkar nok i det stille, takk
for at vi fikk verra med i denna revy, så det er då med tunga steg
vi tuslar rundt mellom stabbur og busk, og takkar for alt.

Så fort Gudrun på tunet etter kvadens song, setter i den sista
songen,  å befrie landet år etter år i juli, ja noko likare kan ikkje
finnas. Og når hjelmen takas av for siste gong, er det for den
heilage kongen,er det godt på vetta, at ein neste år kanskje har
bedre sjansar te å vinnas.

Ha ein flotters og hærlig april helg i strålande sol!

Skjoldmøens skål..

da har nedtellinga mi starta til vi entrer Sul og stiklestad med det som måtte følge med.
Dette er vel mer eller mindre en liten hyllest til alle skjoldmøyene som har vært med, og til de skjoldmøyene  som kommer til å falle inn olavs hærlige stall med tiden !! 

Skjoldmøenes skål

En hel armè av møyer som for kongen i juli ,
vil forsake både hjem og grunn,
nok engang skal de leike seg på Sul, og med seg
på slep har de sjølveste Tore Hund.

Møy etter møy fra fjern og nær, slipper da alt de har i henda,

for deretter å stille opp pent på rad ,bevæpna til tenna.

Olavs kongshær, og fedreland skal tjenes nå i hiva lag

med kvinnelist, sjarm og masse glimt i øyet,
vil olavs tøffe møyer aller fremst gå i slag.

Olavs skjoldmøyer har da lagt slagplanen klar forlengst,

hele landet har de bestemt att vinne med stil,
hvor alle og enhver skal bli frelst.

Kongen vil nok me tiden også  merke det litegrann,

med varme smil og litt mjød vil han nok bedåres,
han havner nok i snøret, stakkars arme mann!

Ei ekte skjoldmø har hjertet på rette plass ,mens hun smilet kokett,

og den hærmann som treffer ei sådan møy, får det nok ei heretter lett.

Bedre sted enn Sul kan ei finnes når møyene vil ha det gøy
og treffes, kampropet ljomer over bakketopp og tun,
til halsen blir en anelse hes.

Nei moroa på stekstad er det ingen mø med vett som vil gå glipp
av et sekund, i alle fall ikke når en tenker på alt som kan skje
der borte på bondens tun.

En kan vel ikke nekte for at hjelmen av og til havner litt på snei,

når hæren omsider har nådd opp den bakken på sul, som er litt lei.

Men hva kan en gjøre når grotta krever all konsentrasjon,

faren den er jo, at en fort kan havne i en kritisk situasjon.

Men så lenge vi passer på hærmann og hird,
og bruker den forstanden vi fikk,
skal nok ingen vandre hvileløst alene etter striden,
eller havne på klinikk.

Når ei møy som utover kvelden er i festlig lag, aner fred og ingen fare ,

kan det vel hende en hirdmann, lar sine hemninger dra avgarde.

for skulle mjøden gå til hodet på en stridslysten mann,

må skjoldmøya passe på som best hu kan,
ja kanskje hjelpe ham litegrann.

Når moroa på garden og Illuge svartehalla nærmer seg slutt,
kan en trygt si, at alle som en` i grunnen føler seg skutt.

I fare for at det heretter skal gå troll i ord på slutten av slaget,

er det på tide kongen hever skjoldmøens skål, og avrunder laget.

For alt de forlater for ham, hæren og landet sitt,

trenger de honnør og en skål, for alle disse slagene de har vært med å slitt.

Det syns kongen de fortjener og hever skålen mens hærmenn
går i kne, tanken på hva de sku gjort uten dem, nei
ingen hærmann ved sine fulle fem vil vel tenke mer på det.

Fars song..

Slekten min vokser  for tiden og intet mindre enn tre småtroll har kommet til den siste mnd! 
Med andre ord skikkelig babyboom..
( Gratulerer til alle med de små,ser de vel etterhvert som jeg kommer hjem igjen !  ) 

Attpå til er det flere venner som venter sine iløpet av årets første halvår, og for ei som er foret opp med musikk fra hu lå i vogga, og har hatt noen usedvanlig musikalske uker bak seg  i år, ( og sannsynligvis fremfor seg )  .. kommer det herved et rykende ferskt  og et nytt hjemmesnekra dikt.

Alle burde forøvrig være å ha en pappa eller mamma som synger til dem fra de er små. I mitt tilfelle var det pappa, og nettopp Blåveispiken var en av de han sang mest!  Her er  Fars song!  Enjoy it, håper dere liker den like godt som meg ;-)

Fars song.

Songane som eg fikk høyra i mi vogga

som mang ein gong oss har stogga.

Fars songar song oss til ro

akkurat slik som dei for andre gjer no.

Blåveispiken, blakken og nordmannen

høyrdes i barndommen om en annen.

Songar som er blitt så kjære

når svunne dagar er ei mere.

I mitt hjarte og sinn vil dei nok alltid bu

slik at ei kan takas frem slik som nu.

Fars songar høyrer eg når eg vil

og skulle eg eit sted gå meg vill,

opp til fjellet eller stranden

høyres i det fjerne blåveispiken eller nordmannen.

Når eg så  lukker igjen mine augo

husker eg på dein tid som var så go.

Og fars songar kan såvisst fremleis stogga

ein liten en som nu trygt ligg i si vogga.

Ha fortsatt en solrik, trivelig og musikalsk  tirsdag :-)