Bestefars dag

Alle har vi besteforeldre, med sine vaner og uvaner. Og disse vaner og uvanene kan bli gode minner..

Bestfar i støa

Bestfar e tidlig opp hver en dag,
mon tro ka vi i dag, ska gjer ilag.
Utpå da`n har han ikkje noka ro,
han ska vel ne i fjæra, ska du tro.
I lomma has e der noka som fer,
som a bestmor ikkje ser.

Nøkkeln te naustdøra,

før han lange bortover mot utgangsdøra

Ned te naust og fjære han så går,
me sjømannshuva godt tredd over gråstenkt hår.

Båt og mainn glir ut på speilblank fjord,

og a bestmor gløtta mot vindu, og sei ikkje et ord.

Æ ser han fer et støkke utpå ,

før han stoppe, og kaste snøre, ja juksa å
På land kjem han omsider med sin fangst,
mens æ i fleir tima har hørt på bestmor si angst

Der æ sett ved kjøkkenbordet og tegne,

det vart ei engel med  et par rosa venge.

Ja han e ikkje sann sukke bestmor lett i mett øre,

som om han ikkje har noka bedre å gjøre

idet æ kaste blekke ut, bestfar har sotte sæ ne

og trur vesst han ska få, sett der i ro og fre.

Æ klaske tegninga i handa te bestmor og rope hade,

og høre hu mumle noka om nystekte bolla og limonade

Men æ fer så fort æ kan , ut av døra

og nedover te han bestfar,  som sett i støa.

I håp om at han hadd ei historie eller to på lager

Sånn at vi begge, slapp bort fra bestmors småe klager

Ja ned te naustet bærs det så fort æ kan,

der han bestfar nu sett å bøtte garn.

Men kor leng va adam og eva i paradiset?

når bestmor rope det e mat, ser han på mæ og glise.

Best vi går opp, før hu kjem å hent oss me tvang

sei han lavt, tar handa mi, og plystre høylydt på en sang

Vi går oppatt ilag te bestmor,

som vente me kakao og brødskiv, me nyrøkt laks fra eiga fjord.
Æ kjenne fremdeles smaken og lukta,
ta laksen, som bestfar fikk, den sommern me juksa.

Nyt sommer`n og lag gode minner!

Reformasjonens tid var ei forbi..

-->  Tenk dere steinvikholmen ,en varm sommerdag sånn ca 1537, mens biskopen ( Olav Engelbrektsson )  tar sin daglige runde på holmen. Kansje venter han på Rustungen.. Kanjse inspiserer han bare området. hvem vet...

Steinvikholmen

Når skumringsnatta senke sæ her over fjorden

skinn stjernan klart over mur og sjø,

ja bare sjå , når fjordn her ute bynn å flø.

Når faklene tennes her ute i mørket,

på ruinan ta et eldgammelt slott

som engong i tia, va både høyreist og flott.

Utpå fjordn kan du skimte Steinvikholmen stor,

der kor erkebispen Engelbrektsson engang hadde makt

men høre du ette, har han det ei i siste akt.

Sida stormenn ei om han lenger tykte, mått han hit dra sporentreks,

Ja veggan kan nok fortell ka som engong her hendt

 bare sjå gjennom faklenes lys, når de omkreng slottet bli tent.

La oss nu lett litt på det historiske sløret,

og gå fleir hunder år tebake te reformasjonens tid,

te dein gang da muran va sterk, og solid.

Et ekko fra fortida, når det e stilt og sjøen atter flør,

kan her høres, under fullmånens klare lys

Mens bølgan slår mot steinan, under himlens stjernedryss.

Telbake drar vi, te tida biskopen vandra bak muran grå,

la oss hør hveskanes ord, stille sang og et skrik i nattn

mens nån tar et par åretak gjennom det mørke vatt`n.

Biskopesn røst runge over Steinvikholmen i natt,

mens det fjernt kain høres klinging fra både sverd og øks,

når han omsider ser Rustungs skip til sjøs.

Men håpe te bispen forsvann , rustung kom aleine

I nattens mulm og mørke grep nok panikken i bispen fatt

Han forsvant fra holmen sin, en mørk og dunkel natt.

Te sjøs han dro, først te Austråtts og derette te Berlins havn

Uten å ta med seg kista te`n Olav fra borgen

Og som vi veit, ble det etter det, bare sorgen.

Men kanskje kom bispen sæ tebake te ruinan att?

Nei biskop, gå inn att og lukk di dør

Nu, i natt før det storme opp og sjøen oppatt flør

Fantasien spelle oss nok  bare i natt, et lite puss,

på et sted som nu e øde og forlatt,

men kanskje har han bosatt seg i tårnet att?

Eller går bispen og tusle rundt på  gamle stia,

mens han mimre om sine eldgamle daga?

Uten å vette at han nu, e en del ta en gammel saga..

O` du lyse sommernatt....

kom du nå her endelig att.....!

Etter snart to uker med et vær som minner mer om høst, enn sommerlig er det godt å se en lys og stille sommernatt på fjorden, med et litegløtt av sol på himmelen. På slike netter er det vanskelig å sove her nordpå....  kan hende det er da flere meg som da har lyst å sitte nede i fjæra på slike sommernetter.
Med ullteppe, og godt selskap.. det frister, det frister.. men får ta det en annen natt :-)  Har planer for morra dagen, og da tar det seg ikke ut å gå rundt som en zombie!  Men det er da lov å drømme :-)

Dette bildet ble tatt ut mot fjorden i påska, og er det nærmeste jeg har

nå som minner om været ute på fjorden.

Et par sommerlige linjer fra i fjor må dere få med denne natta, kos dere!

Tankan en sein sommernatt


Tankan en sein sommernatt
her æ sett i fjæra og nyte solnedgangen
som mang gang før
atme bålet, der det bare e igjen nån glør.

Tankan en sein sommernatt
æ høre her dansemusikken ifra festen bortpå moloen,
mens det kjem nån freske telrop bortpå stranda
fra en som må vær en smule forbainna

Tankan en sein sommernatt
e av det gode slaget,
mens en høre som bølgan slår lett imot steinan
da e det deilig å tenke på, at det endelig e fredan.

Tankan en sein sommernatt
gjer at timan smyg sæ av sted,
mens æ lene mæ bakover imot naustet
og ser at hurtigruta e forsenka nu i natt, klokka ett.

Tankan en sein sommernatt
e ganske behagelige,
de gjor at æ satt her te klokka viste fem
og æ tenke, dessverre e det nu på tide å kom sæ hjem.

 
 
Ha en sommerlig og lys sommernatt videre!

Sommertider hey hey...

 i midnattsolens rike!!



Hjemlengsel
I min rastløse sjel, sinn og kropp
er det lengselen som kommer,
når det nå, atter  er blitt sommer.

Lengselen etter å høre nordavinden,
og bølger som slår imot fjærstein er det som lokker,
på stedet, man har gått fra en lekte med dokker.

Tenk å få kjenne vindens viltre grep som tar tak
mens en hører måkeskrik i det fjerne,
og kjenner, den varme sanden mellom tærne.

Der hvor midnatsolen vet sin besøkelsestid
en sensommer kveld i nord,
når sola brenner ,som en eld ute ved en fjord.

Å få komme hjem te vår og sommer
når fjord og himmel er blå som forglemmegei,
nei ,dette synet vil en aldri bli lei.

Saltvann ,grønne skoger og bratte fjell
en blå fjord og sol som om kvelden gløder,
er det på stedet, dit hvor sjela mi stadig søker.

Vår skaper må her, ha brukt sin pensel,
og malt stedet med fineste farger fra paletten,
slik at en kan nyte naturen, og plukke den fineste buketten.

Å dra hjem til stedet jeg vokste opp,
her mellom fjord og fjell,
der vil jeg få fred, fra morgen til kveld.

 
 

 
Ha nå en riktig fin sommerkveld folkens !!

Lyse lange sommernetter..

ahh, det er gode tider det. Lange,lyse varme sommernetter ved sjøen .. det må være lykken! Men vi må ikke glemme midnattsola.... den flammende røda sola idet den stiger ned i havet, omkranset av fjellet!
Herlig herlig! Det er bare å nyte synet enten en sitter på verandaen, i fjæra, i en båt eller har utsikt fra et vindu.
Men sommernetter kan brukes til så mangt - neppe så mange som sover den vekk vil jeg tro...eller? :-)

Sommernetter i nord

Lyse varme netter og brennende midnattsol,
er det du får, hvis du kommer hit til nord.

I sådan stund er det ikke er så lett å gå til sin seng,
nei da vil en heller være ute ,hele natten i en gresskledd eng.

For sommernettene kan som kjent gjøre en varm og yr,
og det er helst, på slike netter en er ute og flyr.

Da aller helst sammen med noen som hjertet banker for,
uten å bli oppdaget av verken far eller mor.

Så da er det bare å håpe og be en stor bønn,
om at alle sover, uansett om du husets datter eller sønn.

For det tar seg vel ikke ut å bli oppdaget uti her ,
og ikke nytter det vel å si at en har vært og plukket bær.

Så vær forsiktig og stille når du går hjem,
hvis du skal komme deg usett inn før klokken fem.

Det er det aller beste rådet en kan gi bort,
til noen som er på tur hjem ,når tida har gått litt fort.

Men sku en være uheldig og da ikke komme seg inn,
får en håpe sjølfolket i den stund, er både døv og blind.

Et vindu som står på gløtt kan være din beste venn,
men ikke når den dessverre er blitt lukket igjen.

Men med litt list og pirk, går det gamle vinduet opp som før,
og en kan smyge seg inn lett på, slik som katter gjerne gjør.

Og når man så prøver å komme seg til sengs for en stund,
er det bare å be, om at en får noen timers fredelig blund.

Da er det stort sett en stakkar jo uflaks har,
hvis en plutselig i gangen sku treffe på far.

I slike stunder er det ikke lett å skylde på søster eller bror,
når en får et blikk som sier mer enn tusen ord.

Nei her det bare å tusle til sengs i det stille, min venn,
men akk, du hadde vel gjerne gjort alt dette om igjen.



 
Kos dere.. sommernettene er rett rundt hjørnet!
og husk - ikke glem å sette vinduet på gløtt nå  før dere går ut da :-)