Viser innlegg med etiketten eventyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eventyr. Vis alle innlegg

søndag 8. mai 2011

Eventyrstund ombord på Ormen lange..


-->
 et kongsskip som gikk likegodt på lands, som til vanns.  Tja, hvem vet.. Her er det islendingen Snorre Sturlason som råder ombord. Eventyrstund med snorre. På ormen lange. Det hadde vært no det...  vi drar selvsagt tilbake til året 1030. Etter slaget!

 
Eventyr på Ormen lange….
Hopp om bord på Ormen lange
og sett deg på fange.
Til snorre skalden vår
som skal ta oss med til en gammel gård,
Over blånende hav og grønne fjell
til et sted, der nu er blitt kveld.
Stiklestad og sul, der det skjedde,
hør, hva snorre vil berette
Om en konge, hans møyer og hærkledde menn,
den historia som han skrev, med si fjærete penn
Vil han dele med oss nå,
når han trekker tilside sløret, med en trå`.
Konge, Hærmenn og møyer
er det som på Sul gården seg fortøyer,
Da Torgeir bonden bad dem deratt hvile
mens Gudrun, den lille,
 på tunet,sang så fagert te kongen,
biskopen kom da sangen va songen
og døpte alle mann der inn,
men ei den gamle som satt der, og va blind..
Solleik og håstein,
Froste må nok en dag eta gråstein
der han på tunet flyr,
omkring med jentene på eventyr.
før koldbrunarskalden setter i,
og masar om sutrungs mjød, o du slette ti.

Grottekvenna og  galdring av åker,
mens kongen og prestane går rundt, ber, og håper.
Ja, slaget sto der på sul,
før kongen falt, og ble i all hast, lagt i skjul.
Torgil og Grim, rodde kongens lik  til Nidarosens by,
der han ble gravlagt, bare for å bli gravd opp att på ny.
Senere ble liket  lagt i den finaste kista som fans,
et lys var der om kongen, ja likeså  om hele kista hans.
Snipp snapp og snute,
så var snorres saga om olav den heilage ute.
 Men hvis du venter litt,
kommer her nok mer, bare snorre sender ut en invitt
Når han er klar, for nok en eventyrstund,
så ha takk for i dag, og drøm nå videre med Jon blund.


mandag 8. juni 2009

Eventyr, frosker og sånn...


Altsåh, ærlig spiker. Klaske panne og hva du vil - men hvorfor blir prinsene til frosker, og frosker til prins? Eh, altså jeg mener hvorfor må man jakte på alle disse froskene for å finne prinsen?? Noen som vil bruke et par timer av sin dyrebare tid og fortelle meg eventyrlige hemligheter slik at en kan finne disse prinsefroskene??
Forresten, noen som har greid å fange en slik sleip, liten grønn kvakkete frosk? ikke no pent syn det må jeg si. Men morsomt, det skal dere ha - dere som tok meg ut i skauen for et par år tilbake utenfor bodø by. ( kom til å tenke på det i dag da jeg hørte en av sangene fra denne morsomme tida..) Tenk dere en liten grønn, sleipete grønn kvakkete frosk med et blikk som stirrer på deg, og sier: kjøss mæ eller forsvinn.
(vel, han kunne like godt sagt det - for det var det jeg tenkte! Haha.. )







Men noen prins fant vi dessverre ikke på den berømmelige froskejakta så no eventyr ble dessverre ikke på oss. Men jeg har et annet lite eventyr å dele med dere:





Det var en gang en vakker prinsesse. En dag, mens hun satt og funderte over livets spørsmål fant hun en frosk. Frosken sa: En gang var jeg en vakker prins! Hvis du kysser meg blir jeg til en prins igjen, så kan vi gifte oss og bo i slottet ditt.
Så kan du lage mat til meg, føde barna mine, vaske klærne mine og bestandig være takknemmelig for at du får gjøre det. Seinere den kvelden… mens hun spiste froskelår, lo hun for seg selv og tenkte : IKKE FAEN!!






          Ha en riktig eventyrlig opplevelse neste gang dere leiter etter en prins da jenter :-D