Eventyrstund ombord på Ormen lange..

-->

 et kongsskip som gikk likegodt på lands, som til vanns.  Tja, hvem vet.. Her er det islendingen Snorre Sturlason som råder ombord. Eventyrstund med snorre. På ormen lange. Det hadde vært no det...  vi drar selvsagt tilbake til året 1030. Etter slaget!

 

Eventyr på Ormen lange….

Hopp om bord på Ormen lange

og sett deg på fange.

Til snorre skalden vår

som skal ta oss med til en gammel gård,

Over blånende hav og grønne fjell

til et sted, der nu er blitt kveld.

Stiklestad og sul, der det skjedde,

hør, hva snorre vil berette

Om en konge, hans møyer og hærkledde menn,

den historia som han skrev, med si fjærete penn

Vil han dele med oss nå,

når han trekker tilside sløret, med en trå`.

Konge, Hærmenn og møyer

er det som på Sul gården seg fortøyer,

Da Torgeir bonden bad dem deratt hvile

mens Gudrun, den lille,

 på tunet,sang så fagert te kongen,

biskopen kom da sangen va songen

og døpte alle mann der inn,

men ei den gamle som satt der, og va blind..

Solleik og håstein,

Froste må nok en dag eta gråstein

der han på tunet flyr,

omkring med jentene på eventyr.

før koldbrunarskalden setter i,

og masar om sutrungs mjød, o du slette ti.

Grottekvenna og  galdring av åker,

mens kongen og prestane går rundt, ber, og håper.

Ja, slaget sto der på sul,

før kongen falt, og ble i all hast, lagt i skjul.

Torgil og Grim, rodde kongens lik  til Nidarosens by,

der han ble gravlagt, bare for å bli gravd opp att på ny.

Senere ble liket  lagt i den finaste kista som fans,

et lys var der om kongen, ja likeså  om hele kista hans.

Snipp snapp og snute,

så var snorres saga om olav den heilage ute.

 Men hvis du venter litt,

kommer her nok mer, bare snorre sender ut en invitt

Når han er klar, for nok en eventyrstund,

så ha takk for i dag, og drøm nå videre med Jon blund.

vårmodus, sommermodus, spelmodus...

 Tenk dere kongen og resten av spelfolkene under prøving på Stiklestad, av og til kan der nok bli litt kaos....

 Sagan om olav og gjengen..

Hør her på saga`n om Olav den heilage

og hvem han der hadde med seg ilage,

Se dem for deg, slitne og støvete Hærmenn

og vakre møyer, som vet å bruke sjarmen.

Biskoper og prestar , som om hverandre mumler amen

der de gjømmer seg attom furustammen.

Koldbrunarskalden, som synger i vilden sky

det høres nok ,som om de der befinn seg i en musikalsk revy

Tore Hund og Finn Arneson

glemte alt,deriblant sin egen sin kordinasjon.

Og Froste, som leiker seg rundt på vollen,

ja gjør han ikke det, ligg han vel på rygg i solen.

Mens hirden, som har det me å forsvinne med ett
hva hjelper det da om kongen refser, og ber dem bruke vett.
Frua trur bonden stør seg på rulende stein,
og gamal jostein, han som sitt der alein,
med staven i si hand, mens hirden trasker forbi som perler på snor
til lettere toner, fra et meget forvirret kor.

De hadde nok ikke regnet med, hæren ville gå litt her og der,

husk at det utpå kvelden, er så lett å glemme både takt ,tone og maner

men pytt, kongen sett oss på rett kjøl

tenkt den støvete hær`n, uten å ane at kongen hadde nok med seg sjøl.

Majesteten tenkte seg om, på tunet der han sto,

og så på gjengen han hadde med, det er jammen ikke til å tro

hans siste tanke var nok dette; nå får det vel briste eller bære

jeg får tape med stil, eller vinne med ære..

Bestefars dag

Alle har vi besteforeldre, med sine vaner og uvaner. Og disse vaner og uvanene kan bli gode minner..

Bestfar i støa

Bestfar e tidlig opp hver en dag,
mon tro ka vi i dag, ska gjer ilag.
Utpå da`n har han ikkje noka ro,
han ska vel ne i fjæra, ska du tro.
I lomma has e der noka som fer,
som a bestmor ikkje ser.

Nøkkeln te naustdøra,

før han lange bortover mot utgangsdøra

Ned te naust og fjære han så går,
me sjømannshuva godt tredd over gråstenkt hår.

Båt og mainn glir ut på speilblank fjord,

og a bestmor gløtta mot vindu, og sei ikkje et ord.

Æ ser han fer et støkke utpå ,

før han stoppe, og kaste snøre, ja juksa å
På land kjem han omsider med sin fangst,
mens æ i fleir tima har hørt på bestmor si angst

Der æ sett ved kjøkkenbordet og tegne,

det vart ei engel med  et par rosa venge.

Ja han e ikkje sann sukke bestmor lett i mett øre,

som om han ikkje har noka bedre å gjøre

idet æ kaste blekke ut, bestfar har sotte sæ ne

og trur vesst han ska få, sett der i ro og fre.

Æ klaske tegninga i handa te bestmor og rope hade,

og høre hu mumle noka om nystekte bolla og limonade

Men æ fer så fort æ kan , ut av døra

og nedover te han bestfar,  som sett i støa.

I håp om at han hadd ei historie eller to på lager

Sånn at vi begge, slapp bort fra bestmors småe klager

Ja ned te naustet bærs det så fort æ kan,

der han bestfar nu sett å bøtte garn.

Men kor leng va adam og eva i paradiset?

når bestmor rope det e mat, ser han på mæ og glise.

Best vi går opp, før hu kjem å hent oss me tvang

sei han lavt, tar handa mi, og plystre høylydt på en sang

Vi går oppatt ilag te bestmor,

som vente me kakao og brødskiv, me nyrøkt laks fra eiga fjord.
Æ kjenne fremdeles smaken og lukta,
ta laksen, som bestfar fikk, den sommern me juksa.

Nyt sommer`n og lag gode minner!