Sagan om olav og gjengen..
Hør her på saga`n om Olav den heilage
og hvem han der hadde med seg ilage,
Se dem for deg, slitne og støvete Hærmenn
og vakre møyer, som vet å bruke sjarmen.
Biskoper og prestar , som om hverandre mumler amen
der de gjømmer seg attom furustammen.
Koldbrunarskalden, som synger i vilden sky
det høres nok ,som om de der befinn seg i en musikalsk revy
Tore Hund og Finn Arneson
glemte alt,deriblant sin egen sin kordinasjon.
Og Froste, som leiker seg rundt på vollen,
ja gjør han ikke det, ligg han vel på rygg i solen.
Mens hirden, som har det me å forsvinne med ett
hva hjelper det da om kongen refser, og ber dem bruke vett.
Frua trur bonden stør seg på rulende stein,
og gamal jostein, han som sitt der alein,
med staven i si hand, mens hirden trasker forbi som perler på snor
til lettere toner, fra et meget forvirret kor.
De hadde nok ikke regnet med, hæren ville gå litt her og der,
hva hjelper det da om kongen refser, og ber dem bruke vett.
Frua trur bonden stør seg på rulende stein,
og gamal jostein, han som sitt der alein,
med staven i si hand, mens hirden trasker forbi som perler på snor
til lettere toner, fra et meget forvirret kor.
De hadde nok ikke regnet med, hæren ville gå litt her og der,
husk at det utpå kvelden, er så lett å glemme både takt ,tone og maner
men pytt, kongen sett oss på rett kjøl
tenkt den støvete hær`n, uten å ane at kongen hadde nok med seg sjøl.
Majesteten tenkte seg om, på tunet der han sto,
og så på gjengen han hadde med, det er jammen ikke til å tro
hans siste tanke var nok dette; nå får det vel briste eller bære
jeg får tape med stil, eller vinne med ære..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar