Eventyrstund ombord på Ormen lange..

-->

 et kongsskip som gikk likegodt på lands, som til vanns.  Tja, hvem vet.. Her er det islendingen Snorre Sturlason som råder ombord. Eventyrstund med snorre. På ormen lange. Det hadde vært no det...  vi drar selvsagt tilbake til året 1030. Etter slaget!

 

Eventyr på Ormen lange….

Hopp om bord på Ormen lange

og sett deg på fange.

Til snorre skalden vår

som skal ta oss med til en gammel gård,

Over blånende hav og grønne fjell

til et sted, der nu er blitt kveld.

Stiklestad og sul, der det skjedde,

hør, hva snorre vil berette

Om en konge, hans møyer og hærkledde menn,

den historia som han skrev, med si fjærete penn

Vil han dele med oss nå,

når han trekker tilside sløret, med en trå`.

Konge, Hærmenn og møyer

er det som på Sul gården seg fortøyer,

Da Torgeir bonden bad dem deratt hvile

mens Gudrun, den lille,

 på tunet,sang så fagert te kongen,

biskopen kom da sangen va songen

og døpte alle mann der inn,

men ei den gamle som satt der, og va blind..

Solleik og håstein,

Froste må nok en dag eta gråstein

der han på tunet flyr,

omkring med jentene på eventyr.

før koldbrunarskalden setter i,

og masar om sutrungs mjød, o du slette ti.

Grottekvenna og  galdring av åker,

mens kongen og prestane går rundt, ber, og håper.

Ja, slaget sto der på sul,

før kongen falt, og ble i all hast, lagt i skjul.

Torgil og Grim, rodde kongens lik  til Nidarosens by,

der han ble gravlagt, bare for å bli gravd opp att på ny.

Senere ble liket  lagt i den finaste kista som fans,

et lys var der om kongen, ja likeså  om hele kista hans.

Snipp snapp og snute,

så var snorres saga om olav den heilage ute.

 Men hvis du venter litt,

kommer her nok mer, bare snorre sender ut en invitt

Når han er klar, for nok en eventyrstund,

så ha takk for i dag, og drøm nå videre med Jon blund.

vårmodus, sommermodus, spelmodus...

 Tenk dere kongen og resten av spelfolkene under prøving på Stiklestad, av og til kan der nok bli litt kaos....

 Sagan om olav og gjengen..

Hør her på saga`n om Olav den heilage

og hvem han der hadde med seg ilage,

Se dem for deg, slitne og støvete Hærmenn

og vakre møyer, som vet å bruke sjarmen.

Biskoper og prestar , som om hverandre mumler amen

der de gjømmer seg attom furustammen.

Koldbrunarskalden, som synger i vilden sky

det høres nok ,som om de der befinn seg i en musikalsk revy

Tore Hund og Finn Arneson

glemte alt,deriblant sin egen sin kordinasjon.

Og Froste, som leiker seg rundt på vollen,

ja gjør han ikke det, ligg han vel på rygg i solen.

Mens hirden, som har det me å forsvinne med ett
hva hjelper det da om kongen refser, og ber dem bruke vett.
Frua trur bonden stør seg på rulende stein,
og gamal jostein, han som sitt der alein,
med staven i si hand, mens hirden trasker forbi som perler på snor
til lettere toner, fra et meget forvirret kor.

De hadde nok ikke regnet med, hæren ville gå litt her og der,

husk at det utpå kvelden, er så lett å glemme både takt ,tone og maner

men pytt, kongen sett oss på rett kjøl

tenkt den støvete hær`n, uten å ane at kongen hadde nok med seg sjøl.

Majesteten tenkte seg om, på tunet der han sto,

og så på gjengen han hadde med, det er jammen ikke til å tro

hans siste tanke var nok dette; nå får det vel briste eller bære

jeg får tape med stil, eller vinne med ære..

Bestefars dag

Alle har vi besteforeldre, med sine vaner og uvaner. Og disse vaner og uvanene kan bli gode minner..

Bestfar i støa

Bestfar e tidlig opp hver en dag,
mon tro ka vi i dag, ska gjer ilag.
Utpå da`n har han ikkje noka ro,
han ska vel ne i fjæra, ska du tro.
I lomma has e der noka som fer,
som a bestmor ikkje ser.

Nøkkeln te naustdøra,

før han lange bortover mot utgangsdøra

Ned te naust og fjære han så går,
me sjømannshuva godt tredd over gråstenkt hår.

Båt og mainn glir ut på speilblank fjord,

og a bestmor gløtta mot vindu, og sei ikkje et ord.

Æ ser han fer et støkke utpå ,

før han stoppe, og kaste snøre, ja juksa å
På land kjem han omsider med sin fangst,
mens æ i fleir tima har hørt på bestmor si angst

Der æ sett ved kjøkkenbordet og tegne,

det vart ei engel med  et par rosa venge.

Ja han e ikkje sann sukke bestmor lett i mett øre,

som om han ikkje har noka bedre å gjøre

idet æ kaste blekke ut, bestfar har sotte sæ ne

og trur vesst han ska få, sett der i ro og fre.

Æ klaske tegninga i handa te bestmor og rope hade,

og høre hu mumle noka om nystekte bolla og limonade

Men æ fer så fort æ kan , ut av døra

og nedover te han bestfar,  som sett i støa.

I håp om at han hadd ei historie eller to på lager

Sånn at vi begge, slapp bort fra bestmors småe klager

Ja ned te naustet bærs det så fort æ kan,

der han bestfar nu sett å bøtte garn.

Men kor leng va adam og eva i paradiset?

når bestmor rope det e mat, ser han på mæ og glise.

Best vi går opp, før hu kjem å hent oss me tvang

sei han lavt, tar handa mi, og plystre høylydt på en sang

Vi går oppatt ilag te bestmor,

som vente me kakao og brødskiv, me nyrøkt laks fra eiga fjord.
Æ kjenne fremdeles smaken og lukta,
ta laksen, som bestfar fikk, den sommern me juksa.

Nyt sommer`n og lag gode minner!

Prinsefeber...

og brølløp( i savannah?!? ) Prinsen fikk prinsessa og landsbyen?, eller var det omvendt, prinsessa fikk prinsen og halve kongeriket?  Hvem vet...

En prins...

Engang kom der ridende en prins,

barsk, galant og lett til sinns.

Med smilet og humoren på lur,

han og gampen til meg gjorde kur.

Man kan vel si jeg ikke skjønte et kvekk,

men hva kunne jeg gjøre, han var jo så kjekk.

Så prinsen ba meg stige opp på svarten,

og holdt meg i hånden, han var av den royale arten.

Han ville ta meg til sitt camelot,

et ekte murbygd  eldgammelt  slott.

Med froskedam ,lakei og vindelbro,

omkring slottet hadde han latt røder roser gro.

Og inne på veggene sto det i rad og rekke flere lys,

må legge til at det oppover ryggen min, det gikk et par gys.

En gammel ridderrustning sto i gangen givakt,

han hadde nok hatt en bedre vakt.

Hadde visst stått der i mange herrens år,

og ganske sikkert, sett en enda bedre vår.

Nedstøvet med handa på snei, og nakken ute av ledd,

det eneste som manglet nå, var phantomet, og en tåkete bredd.

Et speil og en rørslig stemme som sang fra oven,

der jeg gikk, og prøvde å la være å miste skoen.

Må si jeg fikk bange anelser,

da jeg så senga, av ni madrasser.

Svære dyndyner telte i alt tallet tre,

prinsen mumlet no rart, og forsvant ganske diskre.

Og jeg, jeg våkna opp med hamrende hjerte og varm i panna,

noen hadde sovna i sola, på en hvit strand i savannah…

Reformasjonens tid var ei forbi..

-->  Tenk dere steinvikholmen ,en varm sommerdag sånn ca 1537, mens biskopen ( Olav Engelbrektsson )  tar sin daglige runde på holmen. Kansje venter han på Rustungen.. Kanjse inspiserer han bare området. hvem vet...

Steinvikholmen

Når skumringsnatta senke sæ her over fjorden

skinn stjernan klart over mur og sjø,

ja bare sjå , når fjordn her ute bynn å flø.

Når faklene tennes her ute i mørket,

på ruinan ta et eldgammelt slott

som engong i tia, va både høyreist og flott.

Utpå fjordn kan du skimte Steinvikholmen stor,

der kor erkebispen Engelbrektsson engang hadde makt

men høre du ette, har han det ei i siste akt.

Sida stormenn ei om han lenger tykte, mått han hit dra sporentreks,

Ja veggan kan nok fortell ka som engong her hendt

 bare sjå gjennom faklenes lys, når de omkreng slottet bli tent.

La oss nu lett litt på det historiske sløret,

og gå fleir hunder år tebake te reformasjonens tid,

te dein gang da muran va sterk, og solid.

Et ekko fra fortida, når det e stilt og sjøen atter flør,

kan her høres, under fullmånens klare lys

Mens bølgan slår mot steinan, under himlens stjernedryss.

Telbake drar vi, te tida biskopen vandra bak muran grå,

la oss hør hveskanes ord, stille sang og et skrik i nattn

mens nån tar et par åretak gjennom det mørke vatt`n.

Biskopesn røst runge over Steinvikholmen i natt,

mens det fjernt kain høres klinging fra både sverd og øks,

når han omsider ser Rustungs skip til sjøs.

Men håpe te bispen forsvann , rustung kom aleine

I nattens mulm og mørke grep nok panikken i bispen fatt

Han forsvant fra holmen sin, en mørk og dunkel natt.

Te sjøs han dro, først te Austråtts og derette te Berlins havn

Uten å ta med seg kista te`n Olav fra borgen

Og som vi veit, ble det etter det, bare sorgen.

Men kanskje kom bispen sæ tebake te ruinan att?

Nei biskop, gå inn att og lukk di dør

Nu, i natt før det storme opp og sjøen oppatt flør

Fantasien spelle oss nok  bare i natt, et lite puss,

på et sted som nu e øde og forlatt,

men kanskje har han bosatt seg i tårnet att?

Eller går bispen og tusle rundt på  gamle stia,

mens han mimre om sine eldgamle daga?

Uten å vette at han nu, e en del ta en gammel saga..

Julelys og juletone..

--> gir meg stemning i denne o søte adventstid......
Julelysene

Julelysene brenner tett og lyser opp i denne tid, som er så mørk.
Sneen ligger der ute som fineste teppe og glitrer omkamp med
stjerna i det blå, over gran og bjørk.

Juletoner så florlette og skjøre høres ut i det stille rom som får lysene til å blafre lett.
Idet en myk og vennlig røst stemmer i en julesang med ett.

Julelysene som brenner lyser opp sammen med en fløyelsmyk røst som tar en vekk fra alle tanker,
som den rene juleengels varme røst, som gjør at ens julehjerte banker.

Julelysene som brenner og en slik fløyelsmyk røst gir en fred og ro i sjela,
Mørke kroker forsvinner som dugg for solen, og slik skulle det vært hele året omkring i hele verda.

Julefreden senker seg nå over alle grend, under en mektig og varsom hand,
Så alles sjeler får fred og alles hjerter sammen knytter band.

Julelysene brenner snart ned herinn i denne mørketid når sangen stilner,
sangen er glassklar og kraftfull på samme tid, nesten så en omkring seg merker en engels vinger.

Skjoldmøyenes tur anno 09...

 Skjoldmøyene til selveste Olav har vært på tur i Nidaros :-)

Møyenes tur te Nidaros

En gang utpå høsten godt inn i år totusen ,vart der kapra et tog
te Nidaros sku skjoldmøyan, dem vart vel lei å berre sjå trøndersk skog
Så fra stekstad forsvann de brått, for å treff resten ta troppen,
ja - dettan tenkt de underveis, sku bli bare toppen.

Strake veien for dem, uten så my som å blunk,
og kansje had dem i Nidaros, et håp om å få sjå en trøndersk munk.
Plana om å innta byn, nån hundre år ette kongen, had de møyen
og lite ant majesteten at hans vakre møya dit hen va fløyen.

Stor va ideen om å ta seieren me sæ hjem
nederlag og tap fra i juli, villa de aller helst glem.
Og at ikkje skrivaren snorre har fått me sæ denna turen,
e litt vanskelig å skjønn, men kanske han sleit litt med sensuren?

Så at det i historieboka ikkje står et ord om denne ukjente slag,
mått verra vanskelig å svelg, da de kom hematt te stiklestad.
Men iherdige forsøk gjord de da på ukjent mark
kan hend nån ettehvert følt sæ litt som Jeanne d àrc?

Innhentea vart da Frua på garden, og en førpensjonert Froste,
detta sku bli skøy tenkt dem aill ette tur, uansett ka det koste.
Første stopp, vart ei arti opplevels
en rundtur på teatret, ja turn va nok ei forgjeves

Før de te Fratis runde bord fant på å gå,
for uten mat og drikke ville deres dag vært ganske grå.
Men tenk sæ te, me på lasset hadd de bøttevis me sjarm
nån i byn sku resolutt ha slått full alarm

Så da en tidligar Froste kom snikan te bordet
hus vi ikkje kem som der fikk det siste ordet.
Å vær stundesløs me ei høn under armen, e ikkje noka særlig,
nei dein stunden der må ha vore litte besværlig.

Kveldens siste stopp gikk så rett om hjørnet for møyan,
akk og ve, der kun dem ha trengt de røde trøyan.
De fornuftige tankan forsvant brått i døra,
man kan vel sei de ettehvert brust litt me fjøra.

Moral og forstand forsvant under bordet,
og under inntak av mjød og diverse, steg den, latterkoret.
Merkelig nok var der andre omkring som forsvant litt brått,
men pytt, møyan hadde det jo innerst i hjørnet så flott.

Så turen var kansje vellykket den,
de kom forsåvidt unna, uten varige men.
Så da møyan sånn litt utpå, vandra over brua og elva,
va det om å pass på at ingen ta dem kvelva

Nei det sku tatt sæ ut, om at de ikke kom hjem fulltallig?
så moralen er, mens kongen ligger der salig
For kongen vil ei nødig taket om sine møyer sleppe
Hold møyan innafor Fru Thalias røde teppe!

Garden sul eller ei?

var sommerens evige spørsmål under årets spel på Stiklestad.. ingen konge som undret på om han var kommet til Sul? Hmm.. neivel. Undres på om hæren i det hele tatt kom seg vel frem i år , kan jo hende de tok en annen vei enn før. Hvem vet? Kan hende noen av dere har fått det med dere at årets regissør "sløyfet" Sul fra manuset .. og at årets skald fikk kaktusen. Litt ironisk sett fra ei skjoldmøys side, er her en ny speltekst.. ;-)

Slaget anno 2010

Engang hadde et hiva lag
tenkt seg til et sted, for å ha et slag
Mulig dette slaget engang sto på sul,
mens Olav så engler dale ned i skjul.
Der Gudrun sang så pent
slik at alle stjerner på himmelen ble tent.
Men så rotet skalden i år det til,
han forkortet plutselig turen med noen mil.

Til stiklestad skulle han,
og ikke skjønte hæren det grann.
For regien var det andre som tok,
helt ut av en annen bok.
Sjefen sjøl,tenkte så visst at der skal slaget stå i år,
og ikke på suls gård slik som alle andre år
Så for hirden ble der et møte så langt
kan hende der på konjakkhaugen ble litt trangt,

Da rådet ville vite hvor ferden egentlig skulle gå,
huttetu for en feil de skulle begå.
Stiklestad eller sul?
nah - vi venter vel her til oppunder jul?
Var det noen som tenkte i sitt sinn.
men nei, her er det vinn eller forsvinn.
Her skulle landet takas med tål,
bondehæren skulle få kjenne spydets stål.

Men dessverre, festen i år ble kanskje litt lang?
kan hende noen underveis attpå til ble vrang?
Så da deres festlige rast var over,
kunne en høre møyenes kamprop og lyden av hover.
Slaget startet med brask og bram, som det alltid gjør
etter at skalden hadde rotet litt i bålets glør.
Tapet ble visst for kongshæren heiedundrende stort,
ja – det var vel i grunnen veldig fort gjort.

Men vi vet at neste år kommer flere sjanser,
og kanskje att på til flere danser.
For til sommeren vil skalden atter svinge kruset,
og vi vil se bonden og frua gå inn i huset.
Før hæren tar en natterast på sul og hviler,
mens kongen går rundt og tviler.

Engler ,stiger og lys er alt han ser.
og allerede nå venter vi i spenning på mer.
Vil noen forlate oss til fordel for soldansen?
og vil Froste sette noen ord fast i halsen?
Kan hende Gudrun da sier ja til Froste og forsvinner?
hvis ikke noen andre hennes hjerte vinner?
Men det vet vi ikke nå,
det kan bare sjefen sjøl, med tiden spå.

 
 

 
 

O` du lyse sommernatt....

kom du nå her endelig att.....!

Etter snart to uker med et vær som minner mer om høst, enn sommerlig er det godt å se en lys og stille sommernatt på fjorden, med et litegløtt av sol på himmelen. På slike netter er det vanskelig å sove her nordpå....  kan hende det er da flere meg som da har lyst å sitte nede i fjæra på slike sommernetter.
Med ullteppe, og godt selskap.. det frister, det frister.. men får ta det en annen natt :-)  Har planer for morra dagen, og da tar det seg ikke ut å gå rundt som en zombie!  Men det er da lov å drømme :-)

Dette bildet ble tatt ut mot fjorden i påska, og er det nærmeste jeg har

nå som minner om været ute på fjorden.

Et par sommerlige linjer fra i fjor må dere få med denne natta, kos dere!

Tankan en sein sommernatt


Tankan en sein sommernatt
her æ sett i fjæra og nyte solnedgangen
som mang gang før
atme bålet, der det bare e igjen nån glør.

Tankan en sein sommernatt
æ høre her dansemusikken ifra festen bortpå moloen,
mens det kjem nån freske telrop bortpå stranda
fra en som må vær en smule forbainna

Tankan en sein sommernatt
e av det gode slaget,
mens en høre som bølgan slår lett imot steinan
da e det deilig å tenke på, at det endelig e fredan.

Tankan en sein sommernatt
gjer at timan smyg sæ av sted,
mens æ lene mæ bakover imot naustet
og ser at hurtigruta e forsenka nu i natt, klokka ett.

Tankan en sein sommernatt
e ganske behagelige,
de gjor at æ satt her te klokka viste fem
og æ tenke, dessverre e det nu på tide å kom sæ hjem.

 
 
Ha en sommerlig og lys sommernatt videre!

Sommertider hey hey...

 i midnattsolens rike!!



Hjemlengsel
I min rastløse sjel, sinn og kropp
er det lengselen som kommer,
når det nå, atter  er blitt sommer.

Lengselen etter å høre nordavinden,
og bølger som slår imot fjærstein er det som lokker,
på stedet, man har gått fra en lekte med dokker.

Tenk å få kjenne vindens viltre grep som tar tak
mens en hører måkeskrik i det fjerne,
og kjenner, den varme sanden mellom tærne.

Der hvor midnatsolen vet sin besøkelsestid
en sensommer kveld i nord,
når sola brenner ,som en eld ute ved en fjord.

Å få komme hjem te vår og sommer
når fjord og himmel er blå som forglemmegei,
nei ,dette synet vil en aldri bli lei.

Saltvann ,grønne skoger og bratte fjell
en blå fjord og sol som om kvelden gløder,
er det på stedet, dit hvor sjela mi stadig søker.

Vår skaper må her, ha brukt sin pensel,
og malt stedet med fineste farger fra paletten,
slik at en kan nyte naturen, og plukke den fineste buketten.

Å dra hjem til stedet jeg vokste opp,
her mellom fjord og fjell,
der vil jeg få fred, fra morgen til kveld.

 
 

 
Ha nå en riktig fin sommerkveld folkens !!

Lyse lange sommernetter..

ahh, det er gode tider det. Lange,lyse varme sommernetter ved sjøen .. det må være lykken! Men vi må ikke glemme midnattsola.... den flammende røda sola idet den stiger ned i havet, omkranset av fjellet!
Herlig herlig! Det er bare å nyte synet enten en sitter på verandaen, i fjæra, i en båt eller har utsikt fra et vindu.
Men sommernetter kan brukes til så mangt - neppe så mange som sover den vekk vil jeg tro...eller? :-)

Sommernetter i nord

Lyse varme netter og brennende midnattsol,
er det du får, hvis du kommer hit til nord.

I sådan stund er det ikke er så lett å gå til sin seng,
nei da vil en heller være ute ,hele natten i en gresskledd eng.

For sommernettene kan som kjent gjøre en varm og yr,
og det er helst, på slike netter en er ute og flyr.

Da aller helst sammen med noen som hjertet banker for,
uten å bli oppdaget av verken far eller mor.

Så da er det bare å håpe og be en stor bønn,
om at alle sover, uansett om du husets datter eller sønn.

For det tar seg vel ikke ut å bli oppdaget uti her ,
og ikke nytter det vel å si at en har vært og plukket bær.

Så vær forsiktig og stille når du går hjem,
hvis du skal komme deg usett inn før klokken fem.

Det er det aller beste rådet en kan gi bort,
til noen som er på tur hjem ,når tida har gått litt fort.

Men sku en være uheldig og da ikke komme seg inn,
får en håpe sjølfolket i den stund, er både døv og blind.

Et vindu som står på gløtt kan være din beste venn,
men ikke når den dessverre er blitt lukket igjen.

Men med litt list og pirk, går det gamle vinduet opp som før,
og en kan smyge seg inn lett på, slik som katter gjerne gjør.

Og når man så prøver å komme seg til sengs for en stund,
er det bare å be, om at en får noen timers fredelig blund.

Da er det stort sett en stakkar jo uflaks har,
hvis en plutselig i gangen sku treffe på far.

I slike stunder er det ikke lett å skylde på søster eller bror,
når en får et blikk som sier mer enn tusen ord.

Nei her det bare å tusle til sengs i det stille, min venn,
men akk, du hadde vel gjerne gjort alt dette om igjen.



 
Kos dere.. sommernettene er rett rundt hjørnet!
og husk - ikke glem å sette vinduet på gløtt nå  før dere går ut da :-)

Atter en konge , og atter en tekst..

om kongen som kjem te sul.. vi gleder oss, og vi håper han gleder seg! Om knappe 3 mnd er moroa allerede over, grøsses!! Og det nesten før den har startet...men inntil da :

Atter en konge

Atter ska en ny konge vis ka han i strida kan,
og gjer som dem ainner, han vil kristne noregs land.
Fra garden sul vil han gjerra alt som står i hans makt,
for å få hæren med , ja her e det best å hold sæ i akt.

Ja for olav kan da itj si nei tel alt detta,
så dermed vil vi møyan nån ord te han beretta.
E det bare oss eller kan det hend det e gudruns sang ,
som lokke noregs konge te sul gang på gang?

Det ska du slepp å svara på kjære herre konge,
ja, for du vil vel verra med te di siste sang e songe?
Lite veit vi, og kansje ska det verra sånn,
men, kjære konge, kan vi itj få hold dæ litt i bånd?

Å verra ny på ein sådan sted der bonden e sjefen,
sann våre ord, her kan det nok bli et sant leven.
For du må da skjønn det, å komma hit te oss,
e noka heilt anna enn å fara rundt i verdn og sloss.

En advarsel må te den nye kongen da vær på sin plass,
ja sjøl om vi bare gjer det sånn litt på trass.
Førr et par gode råd må du da på veien din få,
der du blant anna på solleiken ikkje ska sjå.

For der kan du kansje føle dæ litt gåen,
og du som konge, må da ikkje sleppe tråden.
Og du ikkje ska tru på alt det gamal jostein sei oppi bakken,
når du endeli har kommen dæ te sul med hjelp fra blakken.

Nei må nu hell og lykke her på Sul stå dæ bi,
Ja kansje du endeli ette så mange år får det til.
Og kansje øyne ei og anna møy ei ør lita sjans,
at det utpå kvelden kan bli sjansen te ei dans.

Men husk nå på, at mytji rart på tunet kan skje
når du der på bondens tun har gått ne på kne.
Og i forvillelsen kansje gudrun sa ja?
det e da du må husk de små ord vi te dæ sa..

Te hirden må du for all del ikkje søke for mang råd,
kem veit vel da, kor du e å finne dan derpå.
Men velkommen te gards ska du no likavel verra,
og tvi tvi,med å få heile di hær med på ferda...

 

Så da e det bare å ønsk årets konge velkommen te gards på

Sul i juli! Ha en fin april kveld da folkens, og husk å gå inn på

stiklestad sine side og kjøp billetta :-)

http://www.stiklestad.no/

Olav haraldsson`s tur

 til Garden sul.. Her er enda en  tekst fra Olavs hærlige tropp som jeg lovet!  Her er nedtellinga i full gang - som vanlig, og en kan med et  bredt smil konstantere at ukene blir kortere og kortere til speltida tar til igjen! Og for dere som ikke har lest eller sett noe til Spelet på stiklestad, er dette en aldri så liten oppsummering! Enjoy it!


Olav og hæren på Sul!

Eingong i 1030 sto garden Sul så stille, fredeleg og lun,
ja sådan står det eit sted, skrevet med blekk.
Helt til Olav Haraldsson ein julidag kom støyande inn på
bondens tun,der kor han fekk treffa på bonden sjøl , Torgeir flekk.

Ridande på sin gamle traver, kom så denne karen med sin hær,
over åker og eng for dei med mold opp til knærna.
Før dei samlat seg hos bonden på Sul, dessa hærmenna
og møyer fra fjern og nær,
og for å sjå til at den går nå som da føre slaget, grottekvenna.

Å rima på ståande fot, gjorde skalden som kjent oppi bakken,
med mjøden i hand, kan det så høyreas ståk og latter utpå kvelden.
Då kanskje mest frå hirdmenna som føre detta har teke
godt for seg av konjakken,
å dansa og leika seg kan dei visst, mens de varmar seg ved elden.

Dessverre veit vi då kordan det gjekk ,denna sommerdagen i juli,
men no kjem dei att, for å visa seg fram eingong for alle.
Og atter skal ein hærlig gjeng samla seg for å prøva å gjerra
noko umulig,så meir enn eingong ,vil nok hærmenna få merke det
da`n derpå i si eiga skalle.


At det å slåss for kongen, og kristna hans land ikkje berre er
ein leik, nei her må nok ein og annan hærmann, tåle å føle seg
gåen. For i kongens hær er det ikkje nokon som er det minste
veik,og på garden Sul, må ein for all del ikkje sleppe taket i tråden.

Men ein hærmann og skjoldmøy tåle som sagt ein trøkk,
og når kongen førre strida , spør om ein ska vinna eller ei.
Kan det jo tenkas nokon under hjelmen stilt ber ein bønn,
 ” Wish me luck ” for verken hærmann, eller møy tørs nok ikkje
 å svara nei.


Og Idet fru thalia like før striden lar taket sitt gleppe,
må både konge, hær, bondefolk og skald ,vera på sin stad.
For når det er dratt til sida, det dei kallar thalias teppe,
går de atter bakover i tida ,dei som då befinn seg på stekstad.

Før dei ropar ” her kommer vi” føre dei kravlar seg opp
den leie bakken, ja det skal visst væra hardt å være hærmann,
og møy i dessa tider. Især for hirden som nok føre striden har
tatt seg ein støyt av konjakken, men tru så visst ikkje at nokon,
 i denna kongshæren lider.

Og alle vil dei for einhver pris hevne nederlaget fra i fjor,
nokon falne i striden, ja det må ein nok regna med underveis.
Ja hæren lover på si æra og samvittigheit, at i år skal det gjæras
reint bord ,før dei atter legg seg på dein gjørmate bakken,
og tar fatt på siste reis.

Og føre kongen så med stil endar opp blodig og såret under slaget,
roper møyane noko om å halda fast om skaftet ,og seiar han skal
reisa seg. Då kan vel ikke kongen gjerra noko annet , enn å ta det
rette valget, Men han bør da halda seg unna solleiken, ves han ska
 finne fram til valhalls kongelege veg.

Så hva som skjer bak i kulissan medan skalden står å sjungar i
vildan sky,er ikkje lett å seia, før hæren samlas i bakken for å
hedra kongen som eingong  falt. Og vi tenkar nok i det stille, takk
for at vi fikk verra med i denna revy, så det er då med tunga steg
vi tuslar rundt mellom stabbur og busk, og takkar for alt.

Så fort Gudrun på tunet etter kvadens song, setter i den sista
songen,  å befrie landet år etter år i juli, ja noko likare kan ikkje
finnas. Og når hjelmen takas av for siste gong, er det for den
heilage kongen,er det godt på vetta, at ein neste år kanskje har
bedre sjansar te å vinnas.

Ha ein flotters og hærlig april helg i strålande sol!

Skjoldmøens skål..

da har nedtellinga mi starta til vi entrer Sul og stiklestad med det som måtte følge med.
Dette er vel mer eller mindre en liten hyllest til alle skjoldmøyene som har vært med, og til de skjoldmøyene  som kommer til å falle inn olavs hærlige stall med tiden !! 

Skjoldmøenes skål

En hel armè av møyer som for kongen i juli ,
vil forsake både hjem og grunn,
nok engang skal de leike seg på Sul, og med seg
på slep har de sjølveste Tore Hund.

Møy etter møy fra fjern og nær, slipper da alt de har i henda,

for deretter å stille opp pent på rad ,bevæpna til tenna.

Olavs kongshær, og fedreland skal tjenes nå i hiva lag

med kvinnelist, sjarm og masse glimt i øyet,
vil olavs tøffe møyer aller fremst gå i slag.

Olavs skjoldmøyer har da lagt slagplanen klar forlengst,

hele landet har de bestemt att vinne med stil,
hvor alle og enhver skal bli frelst.

Kongen vil nok me tiden også  merke det litegrann,

med varme smil og litt mjød vil han nok bedåres,
han havner nok i snøret, stakkars arme mann!

Ei ekte skjoldmø har hjertet på rette plass ,mens hun smilet kokett,

og den hærmann som treffer ei sådan møy, får det nok ei heretter lett.

Bedre sted enn Sul kan ei finnes når møyene vil ha det gøy
og treffes, kampropet ljomer over bakketopp og tun,
til halsen blir en anelse hes.

Nei moroa på stekstad er det ingen mø med vett som vil gå glipp
av et sekund, i alle fall ikke når en tenker på alt som kan skje
der borte på bondens tun.

En kan vel ikke nekte for at hjelmen av og til havner litt på snei,

når hæren omsider har nådd opp den bakken på sul, som er litt lei.

Men hva kan en gjøre når grotta krever all konsentrasjon,

faren den er jo, at en fort kan havne i en kritisk situasjon.

Men så lenge vi passer på hærmann og hird,
og bruker den forstanden vi fikk,
skal nok ingen vandre hvileløst alene etter striden,
eller havne på klinikk.

Når ei møy som utover kvelden er i festlig lag, aner fred og ingen fare ,

kan det vel hende en hirdmann, lar sine hemninger dra avgarde.

for skulle mjøden gå til hodet på en stridslysten mann,

må skjoldmøya passe på som best hu kan,
ja kanskje hjelpe ham litegrann.

Når moroa på garden og Illuge svartehalla nærmer seg slutt,
kan en trygt si, at alle som en` i grunnen føler seg skutt.

I fare for at det heretter skal gå troll i ord på slutten av slaget,

er det på tide kongen hever skjoldmøens skål, og avrunder laget.

For alt de forlater for ham, hæren og landet sitt,

trenger de honnør og en skål, for alle disse slagene de har vært med å slitt.

Det syns kongen de fortjener og hever skålen mens hærmenn
går i kne, tanken på hva de sku gjort uten dem, nei
ingen hærmann ved sine fulle fem vil vel tenke mer på det.

Fars song..

Slekten min vokser  for tiden og intet mindre enn tre småtroll har kommet til den siste mnd! 
Med andre ord skikkelig babyboom..
( Gratulerer til alle med de små,ser de vel etterhvert som jeg kommer hjem igjen !  ) 

Attpå til er det flere venner som venter sine iløpet av årets første halvår, og for ei som er foret opp med musikk fra hu lå i vogga, og har hatt noen usedvanlig musikalske uker bak seg  i år, ( og sannsynligvis fremfor seg )  .. kommer det herved et rykende ferskt  og et nytt hjemmesnekra dikt.

Alle burde forøvrig være å ha en pappa eller mamma som synger til dem fra de er små. I mitt tilfelle var det pappa, og nettopp Blåveispiken var en av de han sang mest!  Her er  Fars song!  Enjoy it, håper dere liker den like godt som meg ;-)

Fars song.

Songane som eg fikk høyra i mi vogga

som mang ein gong oss har stogga.

Fars songar song oss til ro

akkurat slik som dei for andre gjer no.

Blåveispiken, blakken og nordmannen

høyrdes i barndommen om en annen.

Songar som er blitt så kjære

når svunne dagar er ei mere.

I mitt hjarte og sinn vil dei nok alltid bu

slik at ei kan takas frem slik som nu.

Fars songar høyrer eg når eg vil

og skulle eg eit sted gå meg vill,

opp til fjellet eller stranden

høyres i det fjerne blåveispiken eller nordmannen.

Når eg så  lukker igjen mine augo

husker eg på dein tid som var så go.

Og fars songar kan såvisst fremleis stogga

ein liten en som nu trygt ligg i si vogga.

Ha fortsatt en solrik, trivelig og musikalsk  tirsdag :-) 

Fjøsnissetid...

er det nå i disse juletider. (iallefall for de som er så heldige å ha en slik fjøsnisse, eller andre nisser.... ) dermed vil jeg dele et av mine morsomme juledikt med dere.

Fjøsnissen

På låven vår bor fjøsnissen og pass på aille dyran

det vet æ, for det va oldemor mi som hyran.

Fjøsnissen søv godt oppi høyet innerst i låven der han trives best

og veit å ta vare på både kyr, sau og hest.

Grøt med sukker og kanel er hans store favoritt

I bollen som begynner å bli litt slitt.

Rett som det e, spelle han oss et puss

men han mene det godt, spesielt når han ber om et lite nuss.

Fjøsnissen vår e snill , og kan virke litt rar med hua på snei

men bare vent ves han får øye på ei vakker budei.

Et fandeninvolsk blikk kan en da i hans øyne skimte

når han så lett på tå smyger seg henne innte.

Fjøsnissen kose sæ veldig her te gårds, sjøl om han virk litt frekk

det vet æ, ettersom han i går ga mæ et lite smekk.

Ablegøyer skjer det  her inne rett som det er

og oppe på høyloftet ,vi  kan høre han ler.

Men han er da god på bunnen

for her på gården, han har alles hjerter vunnen.

Og her vil han nok være så lenge han kan

mellom dyr, høy og melkespann.

da e det bare å ønske dere en riktig god og fredelig jul ,

og et riktig godt nytt år!

Vintermaleriet

Se for dere en liten bygd med masse snø, ( det har snødd i dagevis..) det er blåtime, og de mørke høye fjelltoppene er dekket med snø så langt øyet ser. Klar mørkblå himmel full av  blinkende stjerner og en  måne som skinner over bygda .. Hva får vi dah?? Vinterparadis! Juleparadis! Hjembygda mi!
Rett og slett ett vintermaleri!

Vintermaleriet

Vinteren har kommet med frost og sne

og ligger som et hvitt teppe overalt

kan du se stjerne som skinner i kveld så klart?

Sammen med en skinnende fullmåne

er den ikke vakker, nattehimmelen?

Ja det er litt av et natur fenomen

kan du se stjernene som skinner ikveld så klart?

sammen med sneen som glitrer  i natt?

Et vakkert vintermaleri fra naturens side,

er det som står ferdigmalt på staffelie.

Det er vinterkvelder på sitt aller beste,

ikke så rart vi her nord er så tilfredse.

Fra brudeferd til pilgrimsferd,

og nå er det endelig helg,eller rettere sagt langhelg! Og nå letter jammen meg tåka også...har vært laangt inne i kunsthistoriens analysetåke i 2 uker, så det blir bra med en helg uten store planer.
Nå når oppgavene er levert aner jeg at jeg kansje sku ha sendt med en liten konfekteske til sensor likevel ;-)
Får bare håpe de er i godt humør.....og ikke like overtrøtt som det jeg er!

De siste to dagene har det vært fullt kjør med semesteroppgave, hvor jeg skulle analysere et bilde og en arkitektur. Så jeg valgte brudeferden i hardanger og nidarosdomen, ( legg merke til at jeg skrev en av hver her nå.. så åssen i all verdens rike jeg fant ut at jeg skulle ha 4 analyser er meg en gåte! Må ha vært langt inne i min egen verden jeg de siste dagene, makan!! ) Kansje på tide med juleferie?? naah, 3 uker igjen! Phuh.. Så er eksamenene overstått og jeg kan nyte julefreden nordaførr.

Forresten,kjære  medeskapister..  æ har en plan!! " pikene på broen" jeg sier ikke mer .-))
Forteller mer sånn etterhvert jeg  jenter... : - D

Skriblet ned det som falt ned i huet mitt i natt, mens jeg jobbet med oppgaven,(hadde et par kreative pauser ..)  men nå  skal jeg kose meg med is, musikk,og en film resten av kvelden!

O `Tidemand og Gude

med pensel og tube

Malte de en romantisk brudeferd

og brukte symbolene for alt de var verdt

En stille fjord og himmel blå

det ble et vakkert tablå

Men dessverre ble Gudes båt for liten til alle mann

sur som padden du ble da tidemand

Båtripa ble redningen da

og den funker da bra

Virkemidler og proposisjonaler

ble til Brudeferd i hardanger

Et motiv fra en vakker vestlandsfjord`s natur

ja dette greide dere visst med bravour.

Ha en trivelig fredagskveld folkens, :-)

Domen, over alle domer....

skal besøkes, igjen !! Og da snakker jeg selvsagt om Nidarosdomen, nasjonalskatten vår. Jeg bare elsker den. Tror ikke byen hadde vært den samme uten den nei... Hadde jeg kunnet fått betalt for å være veggpryd i domen, så hadde jeg  skkert gjort det gladelig :-) Men eh, å gå rundt domen ved natterstider kan være flott det, når månen skinner ned på den og det er litt tåke og småkjølig.

Så har DU tenkt deg til domen ved natterstid så kan det hende du tenker deg litt om etter å ha lest denne ;

Kveldstur til domen.

Kvelden er fin den nå
Og vi vet akkurat hvor veien skal gå.
Våre kjære dom venter
En tankeoverføring vi til munken sender.
Får vi se ham her i natt?
Ja sånn omtrent ved midnatt?
Kjølig er kvelden
Skulle no i grunnen vært under den varme fellen.
Men nysgjerrige som vi er,
OOO.. hvem ser vi der?
En skikkelse så mørk
Eller er det rett og slett noe som henger til tørk?
Ikke aner vi,
Som går her på ukjent sti
Domen ruver under månens lys,
Men den varme ikke oss, som går her og frys.
Nancy drew sku ha vorre her no,
Åhh,at æ ikke tok på mæ nån ainner sko.
Te slutt vi rusle misfornøyde hjem
Og syns munken va gruelig slem.
Optimisten vår va jo så stor
Jaja,vi slapp no i det minste å rope på a mor.
Innafor døra vår vente nu varm kakao,
Og forvente at neste gang vi te domen kjem,
Et aldri så lite hallaò!

Ha en fin kveld..... ;-)

Høsten forsvinner..

snart, men enda er enkelte steder i trondheim fremdeles dekket med løv i alskens høstfarger! Kan ikke nekte for at jeg liker høsten ganske godt,men alle årstidene har sin egen sjarm.

men i tankene er du likevel. Høsten kan være vakker på sitt vis, speselt på en fin oktoberdag når sola skinner og og vinden såvidt blåser.
Her er en rykende fersk høst tekst..

Høstmaleriet

Bakken er dekket med haugevis av løv, løvblader i høstens vakre farger.
De danser omkring meg ,for hvert skritt jeg tar. Den kjølige høstvinden stryker seg forbi mine kinn, leker og soper stien fremfor meg,  fritt for løv.  Oktobersola varmer godt, og brenner meg i nakken når jeg bøyer meg ned. Bladene danser omkring meg, og ned i vannet. Elva renner sakte forbi de løvtunge trærne, og vinden gir meg den friske duften av vann og høst. Jeg trekker inn den gode duften og kjenner smaken. Smaken av høst, vind og vann.  Jeg lukker øynene, kjenner vinden stryker meg varsomt om mine bleke kinn. Den danser i vannet, drar videre, og tar med seg sine fargerike blad.  Et vakkert maleri, er det når løvene faller og danderer dem om elven og på bakken under trærne. Jeg nyter synet, og følger elven videre nedover, og ser at høstmaleriet er på plass.



 

Det er høst, gå ut og nyt den!  :-)